Forrige helg tok vi oss en handlerunde på Lagunen. Køen startet allerede på motorveien. På parkeringsplassen virket det som en umulig oppgave å finne en parkeringsplass, men jeg observerte at to var på vei til sin bil. Vi ble ståendes å betrakte at disse brukte god tid på å pakke inn i bilen og gjøre seg klare til avreise. Etter nærmere fem minutter var de klare. Da de begynte å rygge ut, var det en dame som også oppdaget dette. Hun satte farten bort til denne parkeringplassen og begynte å blinke med blinklyset. Jeg kjente at blodpumpa begynte å banke. "Hvem pokker tror hun at hun er?!", tenkte jeg. Heldigvis rygget bilen ut i en slik posisjon at jeg kunne smyge meg inn først. Da jeg snudde meg for å rygge litt ut igjen for å rette litt på bilen, så jeg damen sitte inne i bilen å kjefte, smelle og peke til meg. Jeg reagerte som en hver (?) ville ha gjort. Jeg ga henne fingeren. Jeg har en sjette sans fo sånne ting, og jeg tenkte tanken flere ganger da jeg tusslet inne på Lagunen. Da vi returnerte til bilen var det ene bakdekket tomt for luft. Jeg tenkte mitt. Ikke hadde jeg kjent noe fra før vi parkerte bilen, og et dekk blir ikke flatt sånn med det første bare av å stå parkert. Heldigvis er jeg en mester (?) i dekkskifte. Vi kom oss nå hjem, og etter å ha pumpet opp dekket igjen, så har ikke luften gått ut enda. Tilfeldig? Tviler.
I dag kommer nok til å bli en hektisk dag igjen. Vi skal ha innflytningsfest her ute i Fyllingsdalen. Da er det frem med rydde- og vaskehendene. Mange er invitert, så gjenstår det bare å se hvor mange som dukker opp. Kanskje jeg skulle ha nabovarslet?
Og hva oss mannfolk angår, så - har jo også vi våre feil; men vi er i grunnen ganske morsomme.
