onsdag 5. oktober 2011

Man skal skue elgen på hårene

Leser at albinoelgen Albin er tatt av dage. Her har Albin i 6 år kost seg i de norske skoger og det har vært en felles oppfattelse av at denne spesielle krabaten er fredet. Så kommer det en skyteglad, bayerdrikkende danske og plaffer ham rett ned der han står og drøvtygger (hvis elger drøvtygger da...). Vår folkekjære albinoelg er død og det går nok lenge til neste gang vi får se en slik en, men regner med at prisen for det skjeldne utstoppede elghode er høyt.

Livet som pappa er fortsatt bra. Ser nå frem til mine siste 5 uker med permisjon som starter 14. november. Håper det blir fine høstdager hvor gutta (inkludert Lucky) kan ta seg noen flotte fjell- og byturer.


Bak skyene er himmelen alltid (lyse)blå.

torsdag 30. juni 2011

Gang - bli ny!

Er midt i min tredje uke med pappapermisjon. Love it! Jeg har verdens nydeligste sønn! Og det mener jeg! Det synes vel alle om sitt eget barn, men jeg kan i alle fall konstantere at det er en deilig følelse. Mye mer smil, latter, prating og mindre grining enn hva som var tilfellet for et par måneder siden.



I dag ble vi så og si ferdig med det siste prosjektet vårt - gangen. Dette var det styggeste rommet vi hadde i hus. Glassfiberstrier malt i klassisk rød(rosa)- 90-tallsstil med en nydelig bord som gikk midt på veggen. Har fått opp smartpanel, bokset inn hovedstrømledningen og malt litt hvitt der furuen herjet uregjerlig. Har også ommøblert og fått inn noen planter, så nå ser det virkelig bra ut. Neste prosjekt må bli hagen. Håper vi kan få til noe bra der.


Lykken vokser på vår egen åker og kan ikke plukkes i fremmede hager.

tirsdag 7. juni 2011

Andletboka

 Hørte jeg egg?



Jeg er ingen norskguru. Jeg anser meg som ok god i norsk. Verken mer eller mindre. Enkelte trekker muligens på smilebåndet når jeg, Ståle, skal belære om skrivefeil. På facebook florerer det med skriveleifer. Doble og enkle konsonanter er kanskje der det syndes mest, men det som fikk meg til å skrive dette innlegget var at alle plutselig var klar som ett egg. Hvordan evt hvorfor er man klar som ett egg? Hva gjør egget klart? Mitt egg pleier å være klar når klokka ringer (ca 8-10 minutter).


klar som en egg...

torsdag 2. juni 2011

Den gode samtale

Jeg har alltid vært fascinert av bobleplast. Så når det fulgte med et lass med bobleplast i drivhusbestillingen til min kjære, var det bare å smelle i vei. Sofus fikk også en bit. Tror han ble bitt av basillen.

 

I den travle hverdag med jobb, handling, middagslaging, rydding, vasking, handling, mating, bleieskift, legging, lufting, trening etc. er det ikke alltid like lett å ha tid til den gode samtalen. Derfor liker jeg godt leggetid. Da er det ikke så mange forstyrrendes elementer. Samtaleemnet for et par kvelder siden ble barnetvprogrammer. Disse ble delt inn i preskoliansk, skoliansk og postskoliansk. Her ble det mye god mimring og "aha! Den hadde jeg glemt". Vi var begge enige om at preskoliansk var den beste epoken. Av en eller annen grunn så tror jeg at minnet om serien som omhandler maskinen Berta stopper hos min generasjon. Når Berta har vært oppe til diskusjon tidligere, har det alltid vist seg at de som er yngre enn meg ikke husker denne vidunderlige maskinen. Når barnetv-mimmringen var over, avsluttet vi med gode gamle Mods-slagere.



Du lovte å sei ifra, hvis det var meg du ville ha
Nå har eg venta så lenge, eg kjenne eg trenge et svar

lørdag 21. mai 2011

Tralala Lilla Molntuss

Jeg har gjort det igjen, men i motsetning til Bob, så har jeg ikke varit dum mot mig själv. Det som skjedde en gang i skuddåret før har mer og mer blitt en vane. Om ikke daglig, så i alle fall ukentlig. Sannsynligvis flere ganger i uken også. Selv om munnen er tørr så kjenner jeg at det gjorde godt for kroppen.

En høneblund, også kalt hønedupp og på engelsk powernap[1], er en kort periode med søvn. En høneblund varer i motsetning til hva som vanlig er ved normal nattesøvn ofte ikke lenger enn 20 til 30 minutter.

Et typisk sted for å utføre høneblund er ikke nødvendigvis en seng, det kan for eksempel gjennomføres i en sofa, en stol, på gulvet, med hodet på skrivepulten, eller andre egnede steder.

En høneblund i ny og ne er påstått å være godt for hjertet og hjernen.



Jeg føler meg aldri uthvilt lenger. Det er vel prisen man må betale for å være i full jobb og ha barn.


Én time søvn før midnatt er like så god som to timer etter midnatt.

søndag 8. mai 2011

Hvem er denne karen?

Mens Astrid temmer griller befinner jeg meg i...



bedet. Tror ikke undertegnede har brukt så mye som ett minutt i et blomsterbed før i dag. Vi har hatt  et overgrodd bed fullt av gress, løvetann og vårkål. Desverre fikk jeg ikke tatt et bilde før arbeidet begynte, men de overnevnte ugressene bredte seg ned mot muren. Nå er vel ikke dette det nydeligste blomsterbedet her til lands, men det er en begynnelse og jeg er rimelig stolt av mine prestasjoner. Det skal bli bedre.


Så pass deg sommar, her komme eg
med ljå og riva, og steg for steg
ska eg laga ein hage så forslår.
Eg glede meg alt te neste år.

søndag 1. mai 2011

Eg ve te...

Nå har jeg hatt den "på hjernen" i snart ett døgn, sangen som i uke 5, 1996, snek seg inn på VG lista Topp 20. Jeg hørte den på radioen i går og siden har den kvernet rundt. Hørt den flere ganger på spotify i dag også, mens kjørl og kjøkken fikk seg en skrubb. Si hva du vil om Skee-Lo - I wish, men den er ikke så gærn å ha "på hjernen".


Her i Dalen er livet flott. Solen skinner og hagen burde hatt seg en shinings. Jeg trives godt og er ofte på tur. Jeg og Lucky. Og av og til med Sofus på magen. Men det hender noe med meg når jeg ser bilder av Sandnes. Byen som har oppfostret og ammet meg og gitt meg bein å gå på. Byen som ofte sover og som mange kjører forbi. Byen med fjell, Lutsi, Langgadå og Kvadrat. Byen med Ulf. Byen med mange av mine venner. Byen med familie. Etter 9 år borte fra Sandnes (7 av dem i Bergen), kjenner jeg at Sandnes roper på meg. Det er ikke slik at jeg vil pakke ned sakene mine og flytte tvert, men jeg føler at tiden snart er inne for å flytte HJEM. Om ett år, tre, fem? Jeg/vi vet ikke enda.


Alt er til mitt velbehag, nok en deilig dag i dag

onsdag 2. mars 2011

IKEA-mat

Hvor ofte bytter du sengetøy? Jeg elsker å legge meg i et rent sengetøy. Etter en ukes tid så synes jeg det er på tide å bytte. Er jo vant med å bytte på sengen hver uke fra min tid i forsvaret. Jeg synes det begynner å bli uhygienisk og ekkelt hvis det nærmer seg to uker siden forrige gang jeg byttet sengetøy.



Var på IKEA for en liten stund siden. Hadde meg en middag der - raspeballer. Ikke sånn fantastisk bra, men helt passe når en er sulten. Jeg har egentlig alltid tenkt at IKEAmat er billig mat. Så satt jeg altså der, på IKEA og stirret på noen oksetestikler av noen raspeballer, en slapp pølsesnabb, kjedelig kjøtt og noe dårlig bacondryss. 99,-. Jeg tenkte på mye annen god mat som hadde kostet meg 99,-. IKEAmat er egentlig ganske dyrt tenkte jeg der og da. Så titter jeg ned på kviteringen og finner ut at det koster 99,- PLUSS moms! IKEAmat ER dyrt! Skiltene som ba kundene rydde etter seg for å holde maten billig syntes jeg ble litt latterlige.



Mat skal man ha om man så skal tygge den selv.

lørdag 5. februar 2011

Sommeren nytes best om vinteren

Snøen laver ned. Isen har just forsvunnet, så er det på an igjen med en ny runde. Intuisjonen min sa at dette ville komme til å skje og bra er det, fordi jeg skal planlegge vinterleker for barna i barnehagen - et slags OL med medaljeutdeling. Har nettopp kommet hjem fra en fin fjelltur i nydelige vinteromgivelser. Tidligere i dag var jeg på shoppingrunde på Lagunen. Det resulterte i frakk, jakke og sko og vips var jeg noen tusen kroner fattigere.


Jan Eggum - for en stor låtskriver. Har aldri hatt noen forhold til denne artisten før for et par år siden. Ikke det at jeg hører så mye på ham, men liker å sette på musikken hans i ny og ne. Han er langt i fra den beste vokalisten som har eksistert, men med mye fin gitarspilling og gode låter fanger han min interesse.

En liten gutt er født.
Hodet hans er stort og rødt.
Han skriker som en gris,
just på ungers vis.
Livet blir et sjokk
for den som synes mor var nok.
Her er det klart og kaldt,
lukt og leven overalt
Alle hyler så,
ingen fred å få.
Dagen i et hopp -
er mye for så liten kropp.

fredag 4. februar 2011

Gressenkemann

Appelsin er fotsatt en slager. Har hatt en appelsin hver kveld siden forrige innlegg.

I går reiste madammen med båt (og taxi) til Karmøy. På turen skjedde det litt av hvert, men det kan hun blogge om. I natt har jeg hatt min beste natt siden natt til 12. desember. Ingen avbrytelser iløpet av natten. Deilig! Det har vært planleggingsdag i dag. Godt å ha litt møtevirksomhet. Første halvdel hadde vi forelesning/undervisning i fotofortellinger og jeg kjente at jeg ble bitt av basillen. Dette er noe jeg har lyst å ta i bruk i jobbsammenheng og i fritiden. Ellers kan jeg opplyse om at helgen skal brukes til trening, avslapping og litt husarbeid.


Fritid er det mest utfordrende ansvar et menneske kan tilbys

mandag 31. januar 2011

Appelsin

Det er få ting som er så nydelig som når min egen sønn smiler til meg. Det gjør noe med meg innvendig. Jeg kan ikke helt beskrive hvordan det føles, men jeg kjenner jo at det er en form for lykke. Det er mye kjekkere nå når vi begynner å "kommunisere". Selv om det foreløbig bare kommer et "aaAa" eller et "gluhhh", så ser jeg at gutten prøver å prate litt med meg.



Forrige uke så jeg en kollega av meg sitte å skrelle en appelsin. Det er utrolig lenge siden jeg har spist appelsin. Vi snakker mange, mange år. Uansett, appelsinen kollegaen min spiste på så vannvittig god ut. Så i dag da jeg var ute og handlet, kjøpte jeg en appelsin. Den var god.


Du smiler tårer i senk, danser smilet fram og pludrer livets lek.

tirsdag 25. januar 2011

Et sikkert vårtegn

Fra vi flyttet inn her og til snøen begynte å dale kunne vi være sikker på å høre en en mopedgjeng fise opp bakken utenfor huset vårt 22.55 hver ukedag. Vi har sjekket mange ganger og hver gang har det vært like før lilleviseren peker 11. Nå har isen og snøen forsvunnet og i går kveld var første gang vi hørte mopedlydene siden sein november/tidlig desember. Har savnet lyden av ungdom som er ute og gjør gatene utrygge.



Vi skriver 24. januar, men da jeg var på vei ut døren til jobb i morges, hørte jeg svarttrosten synge for første gang i år. Han var litt tidlig i år, men det viser jo at våren ikke er langt unna. Jeg gleder meg utrolig til vår nå. Fuglesang, mildere luft, lange turer og lysere tider. Selv om jeg er stor fan av alle årstider så kjenner jeg nå at jeg savner vår og dens yrende liv.



Enno ein gong fekk eg vetren å sjå for våren å røma

torsdag 6. januar 2011

Den første tiden

Jeg har nå bært tittelen "far" i litt over 3 uker. Noen nybakte foreldre lever i lykkerus og glede, mens andre i fortvilelse og depresjon. For min egen del føler jeg at hele settingen er så utrolig naturlig. Av og til blir jeg nesten litt skremt av meg selv. Kanskje det har med at jeg hadde så realistiske forventninger til det å bli far. Ja, det er slitsomt til tider, men også veldig givende. Mer givende som tiden går også. Kanskje det har med min personlighet å gjøre? Kanskje med min utdanning og jobb? Det er ikke til å skyve under en stol at det til tider er irriterende når Sofus har skreket lenge. Eller holder meg oppe på nattestid når jeg helst burde ha sovet. Men så utrolig deilig det er å holde det lille nurket som er en del av meg. Som en sjelden gang smiler det hærligste smilet. Som jeg har mulighet til å forme, inspirere og støtte. Jeg har en flott sønn som er frisk og som har alle muligheter til å bli det han selv vil.

 

Den første tiden etter fødsel ble tilbrakt i hjemmet vårt i Fyllingsdalen. Lille julaften reiste vi sørover til Karmøy. Dette var en strevsom kjøretur ettersom det lavet ned med snø. Det ble en rolig jul tilbrakt sammen med familie og venner av min kjære. Ettersom det var mye snø denne julen fikk jeg, sammen med Lucky, tatt en skitur hver dag i et turområdet som heter Bjørgene. Utrolig gøy å ha en trekkhund under slike forhold.


I midten av romjulen reiste vi til Sandnes. Det var kjekt å få vist frem Sofus til farmor, farfar, onkler, tante, søskenbarn og venner for første gang. Vi har fått mye kjekt og nyttig til det nye familiemedlemmet vårt, men noe som jeg ble veldig glad over var en Sandnes Ulf-body som jeg fikk av Knut og Randi. Nyttår ble tilbrakt med venner på Ulf-huset. Alle laget en liten rett hver og det ble masser av god mat. Vi valgte å ta kvelden litt tidligere enn de andre grunnet den lille. Ja, en må ofre en del kjekke ting også når en har en liten. Det som har overrasket meg mest med å få en liten er at alt tar så mye lenger tid enn en hadde planlagt. Har vi tatt høyde for å reise en plass klokken 12, kan man være sikker på at man ikke er ute av huset før en time senere.




Folk som sier de sover som et barn, er som regel barnløse.