Den første tiden

Jeg har nå bært tittelen "far" i litt over 3 uker. Noen nybakte foreldre lever i lykkerus og glede, mens andre i fortvilelse og depresjon. For min egen del føler jeg at hele settingen er så utrolig naturlig. Av og til blir jeg nesten litt skremt av meg selv. Kanskje det har med at jeg hadde så realistiske forventninger til det å bli far. Ja, det er slitsomt til tider, men også veldig givende. Mer givende som tiden går også. Kanskje det har med min personlighet å gjøre? Kanskje med min utdanning og jobb? Det er ikke til å skyve under en stol at det til tider er irriterende når Sofus har skreket lenge. Eller holder meg oppe på nattestid når jeg helst burde ha sovet. Men så utrolig deilig det er å holde det lille nurket som er en del av meg. Som en sjelden gang smiler det hærligste smilet. Som jeg har mulighet til å forme, inspirere og støtte. Jeg har en flott sønn som er frisk og som har alle muligheter til å bli det han selv vil.

 

Den første tiden etter fødsel ble tilbrakt i hjemmet vårt i Fyllingsdalen. Lille julaften reiste vi sørover til Karmøy. Dette var en strevsom kjøretur ettersom det lavet ned med snø. Det ble en rolig jul tilbrakt sammen med familie og venner av min kjære. Ettersom det var mye snø denne julen fikk jeg, sammen med Lucky, tatt en skitur hver dag i et turområdet som heter Bjørgene. Utrolig gøy å ha en trekkhund under slike forhold.

I midten av romjulen reiste vi til Sandnes. Det var kjekt å få vist frem Sofus til farmor, farfar, onkler, tante, søskenbarn og venner for første gang. Vi har fått mye kjekt og nyttig til det nye familiemedlemmet vårt, men noe som jeg ble veldig glad over var en Sandnes Ulf-body som jeg fikk av Knut og Randi. Nyttår ble tilbrakt med venner på Ulf-huset. Alle laget en liten rett hver og det ble masser av god mat. Vi valgte å ta kvelden litt tidligere enn de andre grunnet den lille. Ja, en må ofre en del kjekke ting også når en har en liten. Det som har overrasket meg mest med å få en liten er at alt tar så mye lenger tid enn en hadde planlagt. Har vi tatt høyde for å reise en plass klokken 12, kan man være sikker på at man ikke er ute av huset før en time senere.

Folk som sier de sover som et barn, er som regel barnløse.