Dagen i dag

Våknet refreshed og uthvilt i dag. Det er deilig med helg. En liten tur med bikkja før jeg fant frem skøytene og tok turen ned til Lynghaugtjernet. Brukte sikkert nærmere ti minutter på å spenne skøytene. Det er viktig at skøyten sitter godt og stramt på foten før en legger i vei. Dette gir mye bedre stabilitet. Uansett, jeg var den uregjerlige mesteren av Lynghaugtjernet i dag. Kanskje fordi jeg var den eneste som hadde funnet veien dit i morgentimene. Jeg hadde nok vært mesteren selv om. Jeg liker å skryte litt av mine skøyteferdigheter. Jeg føler at jeg er rimelig dugelig i det meste av sport. Jeg er langt i fra den dårligste, men aldri den beste. Jeg er sånn midt på treet når det gjelder de fleste sporter. Men på skøyter pleier jeg å være ganske så god, sammenlignet med de jeg pleier å være på isen med. Har vokst opp ved siden av Gisketjernet hvor jeg har gått på skøyter hver vinter fra jeg var tre til jeg var tretten. Å gå på skøyter er litt som å sykle. Selv om det er lenge siden sist, så skal det ikke så mange minuttene til på isen før det sitter igjen. Nok selvdigging fra min side. Etter 10-15 minutter på isen fant jeg ut at det egentlig var litt kjedelig å være den eneste på isen, så jeg pakket sammen og dro hjem.

Fikk meg et lite parti med ved i går. Var deilig å ha fyr i peisen igjen. Litt frokost ble fortært før madammen og jeg tok turen ned til Oasen (det lokale kjøpesenteret). Her hørte vi Fyllingsdalkoret synge noen av sangene som de skal fremføre på årets julekonsert. Nå har det seg slik at jeg har tatt meg en pause fra koret. Siden jeg ikke skal delta på konserten (pga termin) og fordi vi har hatt en del jordmor-timer når det har vært øving, fant jeg ut at jeg ville ta en pause. Litt juleshopping ble det også på Oasen. Og et kafebesøk. I tillegg kjøpte jeg en ny trekksele til Luckygutten. Har sikklet litt etter en nonstopsele en stund og nå kjøpte jeg den. Skal ut å prøve den senere i kveld. Håper det faller mye snø i løpet av natten, for da blir det litt trekk på ski i morgen.

A wise man said: One should try everything once, except incest and folk-dancing.

Det dreier seg jo bare ikke om no' vanlig mage for nå lever den av seg selv

Da har jeg sunket godt ned i sofaen forann tv'en. Årets første renn i skyskiting er snart et faktum. Mett i magen og godt sliten etter en lang dag på jobb. Ute er det kaldt og vi er tomme for ved. Men det var jo egentlig ikke noe av dette jeg hadde tenkt å skrive om...

I morgen begynner forloveden på uke 40 i sin graviditet og jeg har i grunn skrevet svært lite om dette på min blogg. De to leserene mine lurer kanskje på om jeg ikke er så interessert? Selvfølgelig er jeg det. Jeg både gleder og gruer meg. Fødsel, totalt snu opp-ned på livet og mulighet for syk baby er vel det som gjør at jeg gruer meg. Men dette prøver jeg å ikke tenke så mye på. Forhåpentligvis får vi en frisk, sove- og spiseglad baby. Han spreller i alle fall krafitig i magen på min forlovede. Utrolig artig å kunne kjenne en hånd som strekker seg ut der innefra. Nå kan jeg også høre hjerteslagene til babyen når jeg lytter inntil magen. Gleder meg veldig til å se den lille krabaten. Lurer på hvordan han ser ut og hvem han slekter på. Når jeg sier "han" så er det fordi vi regner med at det blir en gutt. På ultralyden trodde jordmor at det var en gutt, selv om hun ikke ville love noe. Vi har hatt guttefølelsen fra start og det er en typisk guttemage forloveden har. Gutteklær er kjøpt inn og rommet er malt lyseblått. Ikke det at vi kommer til å bli skuffet hvis det kommer en jente nå, men da trengs det litt tid til omstilling. Navnevalget er allerede tatt, men på grunn av at det fortsatt er en mulighet for at det kan bli en jente, holder vi det hemmelig litt til.

Jeg føler meg stolt og jeg føler meg rar når jeg ser på deg og den magen du har, for der er en som vil gi et svar på hvordan det vil bli å bli far.

Spöka

I går var det duket for nok en lysfest. Den 5. på rad for min del. -8 og kald vind gjorde at denne lysfesten ble den kaldeste jeg har opplevd. Lysfesten arrangeres lørdag før første søndag i advent. Her hører man taler og synger julen inn før det hele avsluttes av et flott fyrverkerisession. I tillegg til at det var en smule kaldt i år, så synes jeg at opplegget var litt dårlig. Kjedelige var talene. Koret bestod av sing-singaling - et barnekor. Ikke det at det var så fælt, men savnet et mer kraftfult og profesjonelt kor. Gjestesyngere var Gest (tidligere ræpper i Spetakkel) og Odd Nordstoga. Disse valgte å promotere sine egne sanger i tillegg til en jålete julesang hver. Fikk meg ikke helt i julestemning. Jeg kjente at jeg bare sto (og huttret) og ventet på den store finalen av fyrverkeri. Da det endelig kom følte jeg at jeg ikke hadde ventet forgjeves. De klarte faktisk å toppe det fra i fjor. Great succsess! Etter showet kjente jeg at jeg savnet LITT å bo i byen, fordi det tok oss 55 minutter å komme oss ut fra Bystasjonen med bilen.

Vi har handlet mye stæsj på IKEA. En av tingene vi har handlet er en liten nattlampe til småen som heter Spöka. Denne står foreløbig på mitt nattbord. Siden jeg er førskolelærer så faller det meg naturlig å leke litt med denne rett før leggetid. Nå er det sikkert noen som tenker i de litt perverse baner, men jeg kan forsikre om at lampen kun blir brukt til dukketeater. Uansett, dette medfører mye lått og løye, selv om min bedre halvdel sikkert snart begynner å gå lei.

Det er noko som fer, det er noko som skjer, det er noko som hender, det er ein som eg kjenner det er november.

Enkelte bilister...

burde blitt fratatt lappen!

Kjenner du igjen dette skiltet?
Det gjør barna i barnehagen også. Vi lærer om skilt og når en treffer på et slikt skilt skal det være trygt å gå over veien fordi bilene skal stoppe for fotgjengere. I dag når jeg var ute med "mine" nusselige ble jeg lettere sjokkert. Vi kom ned en bakke, stoppet opp ved et gangfelt og plutselig kom en bil susende rundt svingen. Garantert langt over fartgrensen. Hadde vi vært på vei over til andre siden av veien i det øyeblikket er jeg sikker på at gubben bak rattet ikke hadde hatt mulighet til å bremse før ulykken hadde vært et faktum. Litt rystet over denne hendelsen russlet vi videre til neste fotgjengerfelt som lå 20 meter lenger nede i gata. Her stoppet jeg og resten av gjengen opp. Tre biler suste forbi uten å gjøre tegn til å stoppe. En skokk med unger ikledd gule vester skal vel ikke være så vanskelig å få øye på? Som om ikke det var nok. Et par hundre meter lenger oppe i veien måtte vi krysse veien igjen. Trafikkvennlige som vi er tok vi igjen sjansen på å krysse et fotgjengerfelt. Igjen stoppet vi opp, men bilen som kom kjørende opp bakken ignorerte oss og durte avgårde som om vi ikke skulle ha stått der i det hele tatt. Håper folk jeg kjenner er observante for myke traffikanter.

De fleste feilene trafikkpolitiet finner i bilene sitter bak rattet.

Helg

Da var endelig helgen her igjen. Den kommer like brått på hver gang og forsvinner minst like fort. Helgehandelen er unnagjort denne helgen også. Denne gangen ble det nydelige shoppingsenteret på Vestkanten saumfart. Vi fikk unnagjort LITT av julehandelen og vi fikk unnet oss litt kaffe og kake på Opus cafè. I går var det planleggingsdag. En planleggingsdag i året er satt av som en fagdag og i går var det tid for den. Her skal vi få faglig påfyll sammen med alle ansatte i organisasjonen. Dette skjedde på Fana kulturhus. Første del handlet om magiske samlingstunder. Et kjempe bra foredrag. Andre del hadde vi forelesning/standup om omstilling. Foredragsholder: Anders Martinius Tangen. Fantastisk bra!

Sandnes Ulf klarte å berge plassen i Adeccoen. Som ivrig Sandnes Ulf tilhenger er jeg fornøyd med dette, selv om jeg skulle ønsket at det var på banen de hadde klart å avgjøre sin egen sjebne. Follo gikk dunken pga dårlig økonomi og fikk dermed ikke lisens til å drive videre i Adeccoligaen av NFF. Selv om sesongen er over så må en ivrig suporter fortsette å kjempe. For øyeblikket har Dagbladet gående en konkuranse som heter Klubben i mitt hjerte og her må det stemmes hver dag.

Ellers må jeg få si at jeg er imponert over min kjære som både strikker/hekler flittig og som har laget julegodteri. Nå venter vi i spenning på julen. Pynten er handlet inn, jeg har sett meg ut et tre i skogen og magen er sprekkeklar. Dette blir forhåpentligvis en uforglemmelig jul.

God helg (til den ene leseren jeg har)!

Lykkelig er bare den som innser at ingenting er perfekt

hot, hot hot eller hot hot hot. Jeg sier not

Gressenkemann, syk og firkantede øyner. Det er statusrapporten for i dag. Har gått til anskaffelse av "oppfølger" til Band of brothers -  The Pacific. Er en god og spennende serie hvor vi følger amerikanske soldaters liv i kampen om Stillehavet under den andre verdenskrig. Selv om historien skildres godt og man får et godt innblikk av kameratskap, soldaters psyke som knekkes og den uutholdelige spenningen som er under en het kamp, klarer jeg ikke å la vær å trekke paraleller til Odd Børretzens - Vi drømte om Amerika: "Den våren kom de første amerikanske filmene på kino. Det var filmer fra stillehavskrigen, der amerikanere stod med krumme knær på jungelstiene og skjøt japanere med U.S carabin og japanerne var stygge med utsående tenner og utstående ribbein, mens amerikanerne var tappre, vakre, kortklipte og udødelige. Og døde de alikevel, så gjorde de det med et tappert smil og sa: Give this letter to my mother, she will understand". Men en god serie er det.

Så til ukas kjibavigå-sak. Det har versert en reklame på tv for den nye Big one hot mexican. Nå som fruen er borte fra huset (hun kan ikke spise sterk mat pga halsbrann - sånn svangerskapsbivirkning), så tenkte jeg å slå til med en real sterk middag. I reklamen får de medvirkende personene store øyner når de spiser pizzaen, og med krydder i tillegg måtte brannvesenet tilkalles for å slukke tørsten. Jeg sier ikke at jeg bokstavtolket denne reklamen, men jeg forventet å få en viss burning sensation. Da pizzaen var klar til å fortæres, tok jeg et prøvebit uten noe krydder på. Skuffende! Ikke sterk og faktisk ikke så veldig god. Jeg begynte å krydre litt med krydderet som fulgte med pakken. Fortsatt ikke i nærheten av å være sterk. Da tok jeg like så godt halve pakken på et lite stykke. Fortsatt ikke tegn til sterkt. Jeg føler meg så snytt! 63,- for en laber pizza. Ikke holdbart spør du meg. Jeg anbefaler å bruke disse pengene på noe annet.

Disappointment is the nurse of wisdom

En finger til besvær

Lenge siden det har kommet noe slaberas fra denne kanten. Jeg føler det skjer ting hele tiden. Det blir jo selvsagt mye jobbing. Siden sist så har jeg vært på Torvastad og sett den nye nevøen til Astrid og meg som ble født i september. Vi har også vært en tur i Sandnes og feiret Knut og Randi som ga sine ja. Der var jeg forlover sammen med Erling, noe som jeg tror gikk ganske så greit. Ellers går det jo en del i baby. Magen vokser, og det er en livlig krabat som romsterer nede i magen på min forlovede. Ja, jeg har visst blitt forlovet også. Et frieri på den tradisjonelle måten - ned på kne.

Forrige helg tok vi oss en handlerunde på Lagunen. Køen startet allerede på motorveien. På parkeringsplassen virket det som en umulig oppgave å finne en parkeringsplass, men jeg observerte at to var på vei til sin bil. Vi ble ståendes å betrakte at disse brukte god tid på å pakke inn i bilen og gjøre seg klare til avreise. Etter nærmere fem minutter var de klare. Da de begynte å rygge ut, var det en dame som også oppdaget dette. Hun satte farten bort til denne parkeringplassen og begynte å blinke med blinklyset. Jeg kjente at blodpumpa begynte å banke. "Hvem pokker tror hun at hun er?!", tenkte jeg. Heldigvis rygget bilen ut i en slik posisjon at jeg kunne smyge meg inn først. Da jeg snudde meg for å rygge litt ut igjen for å rette litt på bilen, så jeg damen sitte inne i bilen å kjefte, smelle og peke til meg. Jeg reagerte som en hver (?) ville ha gjort. Jeg ga henne fingeren. Jeg har en sjette sans fo sånne ting, og jeg tenkte tanken flere ganger da jeg tusslet inne på Lagunen. Da vi returnerte til bilen var det ene bakdekket tomt for luft. Jeg tenkte mitt. Ikke hadde jeg kjent noe fra før vi parkerte bilen, og et dekk blir ikke flatt sånn med det første bare av å stå parkert. Heldigvis er jeg en mester (?) i dekkskifte. Vi kom oss nå hjem, og etter å ha pumpet opp dekket igjen, så har ikke luften gått ut enda. Tilfeldig? Tviler.

I dag kommer nok til å bli en hektisk dag igjen. Vi skal ha innflytningsfest her ute i Fyllingsdalen. Da er det frem med rydde- og vaskehendene. Mange er invitert, så gjenstår det bare å se hvor mange som dukker opp. Kanskje jeg skulle ha nabovarslet?

Og hva oss mannfolk angår, så - har jo også vi våre feil; men vi er i grunnen ganske morsomme.