Det er lørdag formiddag. Jeg befinner meg på kontoret på jobb. Det er mange uker siden jeg har hatt en så avslappendes dag som i dag. Men nå har jeg kommet i denne gangen at jeg må ha noe å gjøre på, så helt arbeidsledig er jeg ikke i dag heller. Har mekket vitrineskap, må ordne med lydpotten, har tenkt å begynne å male litt og sikkert gjøre andre diverse småting.
Siden jeg flyttet fra byen, så har min vandte Stoltsekleiven-Fløyentur blitt nedlagt. Det nærmeste fjellet til min nye bostedsadresse er nå Løvstakken. Den byr muligens ikke på den samme bratte stigningen som Stoltsen, men må sies å være mer naturskjønn. Da jeg forelden dag var oppe på Løvstakken, så fikk jeg en litt rar følelse. Løvstakken ligger midt mellom mitt gamle hjem i sentrum og mitt nye i Fyllingsdalen. Og etter som jeg befant meg der jeg var, så kom jeg til å tenke på at også jeg befant meg mellom to steder: Mitt gamle og kjente liv, og det nye og ukjente familielivet som venter. Nå har jeg kommet dit jeg en gang alltid ønsket å være. Jeg har min kjære som har en voksende mage. Jeg har hus (med hage), hund, katt, stasjonsvogn, fast jobb, og alt det kjekke og kjipe som følger med. Kjedelig sier kanskje noen. Spennende sier jeg.
For å sitere en gammel kjenning: Det er bedre med ti fugler på taket enn å gå over bekken for å selge morgenstund som skyr ilden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar