lørdag 21. mai 2011

Tralala Lilla Molntuss

Jeg har gjort det igjen, men i motsetning til Bob, så har jeg ikke varit dum mot mig själv. Det som skjedde en gang i skuddåret før har mer og mer blitt en vane. Om ikke daglig, så i alle fall ukentlig. Sannsynligvis flere ganger i uken også. Selv om munnen er tørr så kjenner jeg at det gjorde godt for kroppen.

En høneblund, også kalt hønedupp og på engelsk powernap[1], er en kort periode med søvn. En høneblund varer i motsetning til hva som vanlig er ved normal nattesøvn ofte ikke lenger enn 20 til 30 minutter.

Et typisk sted for å utføre høneblund er ikke nødvendigvis en seng, det kan for eksempel gjennomføres i en sofa, en stol, på gulvet, med hodet på skrivepulten, eller andre egnede steder.

En høneblund i ny og ne er påstått å være godt for hjertet og hjernen.



Jeg føler meg aldri uthvilt lenger. Det er vel prisen man må betale for å være i full jobb og ha barn.


Én time søvn før midnatt er like så god som to timer etter midnatt.

søndag 8. mai 2011

Hvem er denne karen?

Mens Astrid temmer griller befinner jeg meg i...



bedet. Tror ikke undertegnede har brukt så mye som ett minutt i et blomsterbed før i dag. Vi har hatt  et overgrodd bed fullt av gress, løvetann og vårkål. Desverre fikk jeg ikke tatt et bilde før arbeidet begynte, men de overnevnte ugressene bredte seg ned mot muren. Nå er vel ikke dette det nydeligste blomsterbedet her til lands, men det er en begynnelse og jeg er rimelig stolt av mine prestasjoner. Det skal bli bedre.


Så pass deg sommar, her komme eg
med ljå og riva, og steg for steg
ska eg laga ein hage så forslår.
Eg glede meg alt te neste år.

søndag 1. mai 2011

Eg ve te...

Nå har jeg hatt den "på hjernen" i snart ett døgn, sangen som i uke 5, 1996, snek seg inn på VG lista Topp 20. Jeg hørte den på radioen i går og siden har den kvernet rundt. Hørt den flere ganger på spotify i dag også, mens kjørl og kjøkken fikk seg en skrubb. Si hva du vil om Skee-Lo - I wish, men den er ikke så gærn å ha "på hjernen".


Her i Dalen er livet flott. Solen skinner og hagen burde hatt seg en shinings. Jeg trives godt og er ofte på tur. Jeg og Lucky. Og av og til med Sofus på magen. Men det hender noe med meg når jeg ser bilder av Sandnes. Byen som har oppfostret og ammet meg og gitt meg bein å gå på. Byen som ofte sover og som mange kjører forbi. Byen med fjell, Lutsi, Langgadå og Kvadrat. Byen med Ulf. Byen med mange av mine venner. Byen med familie. Etter 9 år borte fra Sandnes (7 av dem i Bergen), kjenner jeg at Sandnes roper på meg. Det er ikke slik at jeg vil pakke ned sakene mine og flytte tvert, men jeg føler at tiden snart er inne for å flytte HJEM. Om ett år, tre, fem? Jeg/vi vet ikke enda.


Alt er til mitt velbehag, nok en deilig dag i dag