Eg ve te...

Nå har jeg hatt den "på hjernen" i snart ett døgn, sangen som i uke 5, 1996, snek seg inn på VG lista Topp 20. Jeg hørte den på radioen i går og siden har den kvernet rundt. Hørt den flere ganger på spotify i dag også, mens kjørl og kjøkken fikk seg en skrubb. Si hva du vil om Skee-Lo - I wish, men den er ikke så gærn å ha "på hjernen".

Her i Dalen er livet flott. Solen skinner og hagen burde hatt seg en shinings. Jeg trives godt og er ofte på tur. Jeg og Lucky. Og av og til med Sofus på magen. Men det hender noe med meg når jeg ser bilder av Sandnes. Byen som har oppfostret og ammet meg og gitt meg bein å gå på. Byen som ofte sover og som mange kjører forbi. Byen med fjell, Lutsi, Langgadå og Kvadrat. Byen med Ulf. Byen med mange av mine venner. Byen med familie. Etter 9 år borte fra Sandnes (7 av dem i Bergen), kjenner jeg at Sandnes roper på meg. Det er ikke slik at jeg vil pakke ned sakene mine og flytte tvert, men jeg føler at tiden snart er inne for å flytte HJEM. Om ett år, tre, fem? Jeg/vi vet ikke enda.

Alt er til mitt velbehag, nok en deilig dag i dag