mandag 31. januar 2011

Appelsin

Det er få ting som er så nydelig som når min egen sønn smiler til meg. Det gjør noe med meg innvendig. Jeg kan ikke helt beskrive hvordan det føles, men jeg kjenner jo at det er en form for lykke. Det er mye kjekkere nå når vi begynner å "kommunisere". Selv om det foreløbig bare kommer et "aaAa" eller et "gluhhh", så ser jeg at gutten prøver å prate litt med meg.



Forrige uke så jeg en kollega av meg sitte å skrelle en appelsin. Det er utrolig lenge siden jeg har spist appelsin. Vi snakker mange, mange år. Uansett, appelsinen kollegaen min spiste på så vannvittig god ut. Så i dag da jeg var ute og handlet, kjøpte jeg en appelsin. Den var god.


Du smiler tårer i senk, danser smilet fram og pludrer livets lek.

tirsdag 25. januar 2011

Et sikkert vårtegn

Fra vi flyttet inn her og til snøen begynte å dale kunne vi være sikker på å høre en en mopedgjeng fise opp bakken utenfor huset vårt 22.55 hver ukedag. Vi har sjekket mange ganger og hver gang har det vært like før lilleviseren peker 11. Nå har isen og snøen forsvunnet og i går kveld var første gang vi hørte mopedlydene siden sein november/tidlig desember. Har savnet lyden av ungdom som er ute og gjør gatene utrygge.



Vi skriver 24. januar, men da jeg var på vei ut døren til jobb i morges, hørte jeg svarttrosten synge for første gang i år. Han var litt tidlig i år, men det viser jo at våren ikke er langt unna. Jeg gleder meg utrolig til vår nå. Fuglesang, mildere luft, lange turer og lysere tider. Selv om jeg er stor fan av alle årstider så kjenner jeg nå at jeg savner vår og dens yrende liv.



Enno ein gong fekk eg vetren å sjå for våren å røma

torsdag 6. januar 2011

Den første tiden

Jeg har nå bært tittelen "far" i litt over 3 uker. Noen nybakte foreldre lever i lykkerus og glede, mens andre i fortvilelse og depresjon. For min egen del føler jeg at hele settingen er så utrolig naturlig. Av og til blir jeg nesten litt skremt av meg selv. Kanskje det har med at jeg hadde så realistiske forventninger til det å bli far. Ja, det er slitsomt til tider, men også veldig givende. Mer givende som tiden går også. Kanskje det har med min personlighet å gjøre? Kanskje med min utdanning og jobb? Det er ikke til å skyve under en stol at det til tider er irriterende når Sofus har skreket lenge. Eller holder meg oppe på nattestid når jeg helst burde ha sovet. Men så utrolig deilig det er å holde det lille nurket som er en del av meg. Som en sjelden gang smiler det hærligste smilet. Som jeg har mulighet til å forme, inspirere og støtte. Jeg har en flott sønn som er frisk og som har alle muligheter til å bli det han selv vil.

 

Den første tiden etter fødsel ble tilbrakt i hjemmet vårt i Fyllingsdalen. Lille julaften reiste vi sørover til Karmøy. Dette var en strevsom kjøretur ettersom det lavet ned med snø. Det ble en rolig jul tilbrakt sammen med familie og venner av min kjære. Ettersom det var mye snø denne julen fikk jeg, sammen med Lucky, tatt en skitur hver dag i et turområdet som heter Bjørgene. Utrolig gøy å ha en trekkhund under slike forhold.


I midten av romjulen reiste vi til Sandnes. Det var kjekt å få vist frem Sofus til farmor, farfar, onkler, tante, søskenbarn og venner for første gang. Vi har fått mye kjekt og nyttig til det nye familiemedlemmet vårt, men noe som jeg ble veldig glad over var en Sandnes Ulf-body som jeg fikk av Knut og Randi. Nyttår ble tilbrakt med venner på Ulf-huset. Alle laget en liten rett hver og det ble masser av god mat. Vi valgte å ta kvelden litt tidligere enn de andre grunnet den lille. Ja, en må ofre en del kjekke ting også når en har en liten. Det som har overrasket meg mest med å få en liten er at alt tar så mye lenger tid enn en hadde planlagt. Har vi tatt høyde for å reise en plass klokken 12, kan man være sikker på at man ikke er ute av huset før en time senere.




Folk som sier de sover som et barn, er som regel barnløse.