hot, hot hot eller hot hot hot. Jeg sier not

Gressenkemann, syk og firkantede øyner. Det er statusrapporten for i dag. Har gått til anskaffelse av "oppfølger" til Band of brothers -  The Pacific. Er en god og spennende serie hvor vi følger amerikanske soldaters liv i kampen om Stillehavet under den andre verdenskrig. Selv om historien skildres godt og man får et godt innblikk av kameratskap, soldaters psyke som knekkes og den uutholdelige spenningen som er under en het kamp, klarer jeg ikke å la vær å trekke paraleller til Odd Børretzens - Vi drømte om Amerika: "Den våren kom de første amerikanske filmene på kino. Det var filmer fra stillehavskrigen, der amerikanere stod med krumme knær på jungelstiene og skjøt japanere med U.S carabin og japanerne var stygge med utsående tenner og utstående ribbein, mens amerikanerne var tappre, vakre, kortklipte og udødelige. Og døde de alikevel, så gjorde de det med et tappert smil og sa: Give this letter to my mother, she will understand". Men en god serie er det.

Så til ukas kjibavigå-sak. Det har versert en reklame på tv for den nye Big one hot mexican. Nå som fruen er borte fra huset (hun kan ikke spise sterk mat pga halsbrann - sånn svangerskapsbivirkning), så tenkte jeg å slå til med en real sterk middag. I reklamen får de medvirkende personene store øyner når de spiser pizzaen, og med krydder i tillegg måtte brannvesenet tilkalles for å slukke tørsten. Jeg sier ikke at jeg bokstavtolket denne reklamen, men jeg forventet å få en viss burning sensation. Da pizzaen var klar til å fortæres, tok jeg et prøvebit uten noe krydder på. Skuffende! Ikke sterk og faktisk ikke så veldig god. Jeg begynte å krydre litt med krydderet som fulgte med pakken. Fortsatt ikke i nærheten av å være sterk. Da tok jeg like så godt halve pakken på et lite stykke. Fortsatt ikke tegn til sterkt. Jeg føler meg så snytt! 63,- for en laber pizza. Ikke holdbart spør du meg. Jeg anbefaler å bruke disse pengene på noe annet.

Disappointment is the nurse of wisdom