Nytt familiemedlem

Jeg kunne ha skrevet ned til minste detalj om denne hendelsen, men jeg er redd for at det ville tatt meg mange, mange timer. Skal prøve å ta med de viktigste detaljene.

Mandag morgen 06.00 startet riene. På det tidspunktet visste jeg ikke noe om det. Jeg lå og sov. Da jeg våknet var jeg enormt kvalm. Følte at jeg måtte spy hele tiden. Så jeg ringte til jobben og sa jeg var syk. Da jeg kom inn på rommet igjen fortalte Astrid at hun hadde begynt å få rier. Jeg følte at jeg tok det hele med ro. Hadde jo lest at disse kunne vare i noen dager. Utover dagen avtok kvalmen min, men riene til min kjære ble sterkere. Fra og med ca 17.00 var det intervaller på 4-5 min med 1min varighet. Etter noen timer kjørte vi til sykehuset. Vi ble eksaminert i halv åttetiden. Åpningen var ikke på mer en 1 cm, så vi ble sendt hjem igjen. I det vi går ut av bilen blir riene mye, mye sterkere. Vi stabber inn i huset igjen og tapper i badekaret. Her blir vi liggende en stund. Etterhvert blir smertene så store at undertegnede måtte ringe til sykehuset og si at nå MÅ vi få komme inn. Riene så ut til å plutselig ha gitt seg og jeg var redd for at vi på ny måtte bli sendt hjem igjen. Da hadde det blitt kamp fra min side. Heldigvis forstod jordmor situasjonen og etter at adrenalinet hadde roet seg litt begynte riene på nytt igjen. Vi fikk rom på føden slik vi ønsket.

Fra ca kl 02.00 var riene blitt så sterke at epidural behøvdes. Den ble satt halv tre, noe som var veldig behagelig for min kjære. Epiduralen hemmet intensiteten av riene og gjorde åpningsprosessen treigere. Etter mange timer med frustrasjon, smerte og lengsel etter det nye familiemedlemmet var tiden endelig inne. Klokken 13.39 ble barnet tatt imot av en velkomstkomite på åtte. Det ble en lang og intens fødsel. Vi var begge glad og lettet da det hele var over, selv om Sofus hadde satt sine spor. Ja, han skal hete Sofus. Navnet kom vi frem til etter tre måneder med diskusjon. Den avdøde morfaren til Astrid het Sofus. Vi har valgt Sofus fordi vi liker navnet. At morfaren til Astrid het det samme er bare en bonus.

Snipp, snipp

Vi brukte et par dager på sykehuset. Vanligvis er det rift om familierommene på barselavdelingen, men første natten vi var der fikk vi vite at det bare var fire rom i bruk av tjue. så undertegnede fikk være sammen med mor og den nyfødte hele tiden. Det gjorde godt for oss begge. Vi var der i to døgn etter fødselen. Etter undersøkelser, samtaler og avslapning var det endelig tid for å reise hjem igjen. Det var deilig å komme hjem til oss selv igjen. Nå slapper familien av og nyter fine dager sammen. Sofus er for det meste rolig og han sover masse. Det kommer godt med når vi foreldre er ganske slitne etter noen heftige døgn. Nå ser vi frem til å feire jul med familie og å treffe venner.

Sofus hette han og gråt da han ble født.